Så befinner jeg meg her. Igjen. I ytterpunktet av min egen komfortsone. Klar til å hoppe paradis på alt du en gang sa til meg. Husker du? Jeg gjør. Det sitter som en knute i minnene. Strammer til hver gang du smiler.
Men, jeg gikk.
Krøllet deg sammen i en enkel bevegelse og traff resirkuleringsboksen med et smell.
Thursday, February 9, 2012
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment