Tankestøy

Jeg lar meg påny bedøve,
sakte trekkes inn i sorte hull
hvor gjenglemte tanker siver utover,
og etterlater spor på lakenet.

Blir til avtrykk på innsiden av søvnløsheten,
for lengst gjemt bort under hittegodstøv
og forseglet pappesker.

Disse ordene skulle aldri nå frem, sier jeg,
men provokasjonen fungerte som brekkjern

Om du bare kunne lese blindeskriften,
impregnert langs konturen av et smil
ville du også ha sunket,
stein for stein

Til det slutt ikke var noe igjen

Undressed - with nothing to flaunt but my loneliness

Jeg ser på deg uten å egentlig se. Bare prøver å trenge forbi og videre bakover til meg selv. Ta innover hvordan jeg kan koble følelsene sammen i logiske rekker. Ikke bare løsrevne ark, spredt utover bordet, som jeg ikke orker organisere, men ender med å febrilsk dytte ned i en skuff. I morgen kanskje. I morgen er en bra dag å sortere på, sier jeg til arkene, før jeg gir skuffen et hardt puff så det rister i kommoden.

Spol fremover.

Jeg ligger på rygg og ser opp, prøver å presse blikket oppover og forbi de hvite sponplatene. Ender med å la blikket kretse rundt taklampa. Jeg er ikke her, har jeg lyst til å si. Men du snakker uten å egentlig si noe. Mumler halvsannheter mellom åndedragene, og jeg biter tankene mine i halen der de går rundt i ring.

Spol fremover, fort.

Skrittene mine smeller mot asfalten og jeg glir forbi nok en person, som har stoppet meg. Jeg snakker bare for å snakke. Mørklegger lungene mine og myser gjennom tåken som har lagt seg foran meg, demper smaken av natten. Var det virkelig jeg som sa det? Ville jeg det her? Det bare gikk fra en til hundre og forbi før jeg rakk å ta en beslutning. Så stod jeg der i døra og vippet på tærne.

Nåtid.

Du skriver til meg, og jeg blar meg tilbake i tid. Hamrer ned den dårlige samvittigheten i sement. Ser den stivne i det jeg smeller mobilen i veggen. Det var to, nå er det null. Før jeg i det hele tatt har gjort opp regnestykket.

Blindsone

Nakne avtrykk i natten,
sprer seg lik åpne sår gjennom landskapet

legger seg ned i sirkler
hvor jeg påny lar ådselfuglen i meg våkne

for å kunne jakte deg ned
kretse med blodlukt i vingespennet

og et ønske om å fremjage
et balansepunkt i dine øyne

svevende et sted i blindsonen