Tankestøy

Jeg lar meg påny bedøve,
sakte trekkes inn i sorte hull
hvor gjenglemte tanker siver utover,
og etterlater spor på lakenet.

Blir til avtrykk på innsiden av søvnløsheten,
for lengst gjemt bort under hittegodstøv
og forseglet pappesker.

Disse ordene skulle aldri nå frem, sier jeg,
men provokasjonen fungerte som brekkjern

Om du bare kunne lese blindeskriften,
impregnert langs konturen av et smil
ville du også ha sunket,
stein for stein

Til det slutt ikke var noe igjen